Kjetil i Ecuador

Return

2010-04-23T12:59:00.000-07:00

Return er engelsk og betyr tilbakereise.

Min tilbakereise fra Ecuador til Norge har budt på et uventet langt oppholdt i engelsk-land.

(Selv om veldig, veldig mange snakker spansk her i Miami).

Flere avskjeder er tatt disse siste dagene...

...med de gode vennene og naboene mine Tonio, Esmaralda, Yessenia og Ruth.

...med gjengen (studenter, stipendiater og lærere) på bibelskolen (prosjekt Nehemja) inkludert misjonærene Ole Andreas og Aslaug Irene (ikke på bildet).

...der jeg fikk si noen avskjedsord til gjengen.

...med Lauro, Gonzalo og Felipe, henholdsvis pastorer i kirkene Arca de Noe, La Trinidad og undervisningsansvarlig i quichua-kirka.

...på flyplassen med min ecuadoriansk-amerikanske bror og kamerat Daniel, som har lært meg mye og mangt i løpet av oppholdet.

...også på flyplassen med Miguel, Mario, Eduardo og Mariana (Marios foreldre, mine vertsforeldre), Rannveig (+ Atle tidligere på dagen).

Alle sammen er mennesker jeg har blitt glad i, og sent vil glemme. Det er rart og trist å plutselig skulle reise fra dem og hjemover.

Returen ble litt langer enn jeg hadde tenkt. Flyet fra Guayaquil ble forsinket, så jeg måtte vente til neste dag for å ta fly til London, og videre til Oslo. Men det gjør da ingenting når British Airways dekker hotell og mat.

Jeg har hatt et forfriskende og avslappende opphold på Wyndham Hotel i Miami, og kommer til Oslo lørdag kl. 16.10.

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Miami og takker Gud for alle menneskene jeg har fått møte og fått bli kjent med i løpet av oppholdet her. Takk!

Ceniza

2010-04-18T21:09:00.000-07:00

Ceniza er spansk og betyr aske.

Fordi Eyjafjallajökull er såpass furt om dagen, høres ordet jevnlig uttalt.

Til og med i Ecuador.

Aske.

(Følgende innlegg er skrevet i tro på at den nevnte vulkanen ikke vil forandre planene mine).

Tikk, takk, viseren knakk. Det bør den i alle fall gjøre, når tiden går såpass kjapt som den gjør. En lærer jeg hadde på barneskolen sa en gang noe slikt (han sa mye klokt som jeg fortsatt husker): "Tiden går bare fortere og fortere med årene. Når du blir skikkelig gammel rekker du nesten ikke stå opp av senga før det er leggetid igjen."

Betyr det at jeg er gammel?

- - -

Plutselig er det bare tre dager igjen i denne etappen av løpet. For en tid tilbake bestemte jeg meg å returnere til Norge den 23. april. Da jeg bestemte det var ikke akkurat motivasjonen på topp. De siste dagene har vært veldig gode, og motivasjonen en helt annen. Tanken har slått meg, at nå kan jeg jo sannelig bli her lenger (som var den opprinnelige planen), men jeg står på mitt valg. Det å reise hjem igjen med mye motivasjon, gir mersmak. Mersmak for å vende tilbake hit eller eventuelt for annet misjonsarbeid. En mersmak jeg kanskje ikke ville hatt om jeg hadde blitt her til jeg datt.

En god illustrasjon på de to foregående avsnittene.

Jeg føler meg litt gammel, men med masse motivasjon.

Og helt til slutt, en oppfølging fra forrige innlegg:

Et livlig uttrykk. Kan også brukes langt mindre bokstavelig.

Palabra

2010-04-13T10:42:00.000-07:00

Palabra er spansk og betyr ord.

Jeg syntes dette med ord er veldig gøy.

Det som er spesielt gøy, er å lære nye. Grunnet nåværende bopel (som har vært den samme de siste månedene), har det i det siste gått mest i å lære nye, spanske, ord. Dette poenget er et jeg tidligere har forsøkt å få fram i denne bloggen (i innledningene for eksempel). Det gjelder ikke bare å lære nye ord, men å lære dybden i ord jeg kan fra før av.

Her i Latin-Amerika er det knapt grenser. Et ord kan bety så forvirrende mye. I tillegg betyr gjerne samme ordet forskjellige i ting i ulike deler av kontinentet (fra by til by også). Når jeg tenker meg om, har vi dette overalt på norsk også; dialektforskjeller, og jeg syntes Harald og Bård poengterer det veldig morsomt i denne sketsjen (brukte jeg komma og semikolon riktig nå, Thorbjørn?).

Et av disse potetorda er cacho.

Cacho betyr horn. El venado tiene cachos = Hjorten har horn.
Cacho betyr bit eller del. Un cacho de pan = Ei brødblings.
Cacho betyr en kort pause. En trener for et fotballag gjør "timeout"-tegn og sier "¡Cacho, cacho, cacho!"
Cacho betyr vits eller rampestrek. Gjerne gjort mot noen andre, en "practical joke (prank)".
Cacho betyr terningspill / en klase bananer / kortspill / sigarett.
Cacho kan (som et utall av andre ord) også bety ting som ikke er passende for å skrive ned her.

Det er mange slike ord på spansk. En smule forvirrende.

Og apropos ord. Jeg syntes også det er artig med utdaterte ord og talemåter på norsk. Ord som ble hyppigere brukt før i tida. Donaldblader og -pocketbøker er hyppige brukere av slikt. De (eller de som oversetter dem) gjør den flott jobb å for å holde det norske språket i livet. Særlig i de eldre bøkene.

Her på gjestehuset i Ecuador fant jeg en Donald-pocket fra 1974. Her er noen artige eksempler på språklige sprell:

Bibeluttrykk

Uttrykk i gledesutbrudd.

Ansiktsuttrykket tatt i betraktning er dette virkelig et kraftuttrykk.

Pepp.

Et nytt ord for meg.

Samme med bakkenbart.

Språk er gøy.

Alabanza

2010-04-07T20:16:00.000-07:00

Alabanza er spansk og betyr lovsang.

For en tid tilbake arrangerte vi tre volontører et seminar om akkurat dette:

Hva er lovsang?

Jeg skrev en artikkel om dette til Normisjons nettsider. Den kom akkurat på trykk, og kan leses her.

Deltakerne ytret selv at kurset gav mersmak. Denne uka skal Mario (god kamerat og stipendiat i prosjekt Nehemja) og jeg holde et nytt kurs om musikk. Vi skal snakke om hvordan musikken påvirker oss, og hvilken makt musikk egentlig har.

På bildet: to brødre studerer sammen under en gudstjeneste.

Mario har gjennom hele oppholdet vært en uvurderlig kamerat, og en svært oppbyggende medisippel. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skulle gjort her uten ham. Han har lært meg og hjulpet meg så utrolig mye i dette rare landet.

Takk Gud for Mario

Pesach

2010-04-04T15:30:00.000-07:00

Pesach (פֶּסַח) er hebraisk og betyr å gå forbi.

På godt norsk kaller vi det påske.

Ordet kommer fra den gangen Israelsfolket var slaver i Egypt (se 2. Mos kapittel 1-12). Gud ville frigjøre dem. Han jobbet gjennom Moses. Farao hadde makten over Egypt, dermed også Israel(sfolket). Han var sta. Tross hissige landeplager nektet Farao å slippe israelittene fri. Gud måtte ty til kraftigere maktdemonstrasjoner. Først talte han til Israel gjennom Moses. Hver familie ble bedt om å slakte et lyteløst (plettfritt) lam, og stryke noe av blodet på ytterdøra. Neste natt fór Herren gjennom Egypt og slo i hjel de førstefødte i hver egyptisk familie. De husene der det var strøket blod på ytterdøra gikk han forbi.

Blodet fra lammet frigjorde dem og reddet dem fra døden.

Det er her jødenes påskekrim slutter...

...og vår (de kristnes) fortsetter:

Mangfoldige år etter dette skjedde blir Jesus født. En hendelse som Gud hadde hintet om mange, mange år på forhånd - gjennom mange mennesker (profeter). Hans forkynnelse var radikal, kritisk og uredd. Selv om Jesu forkynnelse alltid hadde kjærlighet i sentrum, ble han dårlig mottatt av folket. Han ble som mange frimodige og radikale også blir i dag: slaktet. Et interessant ord.

Som nevnt er Jesus nevnt mange ganger i Bibelen før han kom til jorden. Et eksempel fra profeten Jesaja i det gamle testamentet:
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;

han åpnet ikke sin munn,

lik lammet som føres bort for å slaktes (Jes 53,7)

Jesus var omtrent 30 år da han startet sin tjeneste. I løpet av disse forberedelsesårene, snakket Gud til folket gjennom døperen Johannes for å fortelle om Jesus. Da Johannes selv så Jesus i levende live, utbrøt han:

Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. (Joh 1,29)

Påsken var opprinnelig en feiring fordi blodet fra et uskyldig og lyteløst lam reddet Israel fra døden og slaveriet.

Vi feirer påske på grunn av det samme, med noen forandringer:

Jesus er lammet - slaktet på et kors.

Synden er døden - Jesus seiret over begge to, henholdsvis ved å dø på korset og da han stod opp tre dager etter.

Derfor.

Derretir

2010-03-31T16:34:00.000-07:00

Derretir er spansk og betyr å smelte.

Som melkesjokoladen jeg fikk av mamma i posten allerede har gjort,

er jeg i ferd med å smelte bort i denne varmen.

Ordene paraply og blå himmel er to (tre) ord som gikk dårlig sammen i hodet mitt før i tiden. Her i gården er det annerledes. Det er rett og slett farlig å gå utildekket når sola steiker på formiddagen. Ordet svette har også fått en ny betydning i løpet av oppholdet her, men jeg ikke gå mer inn på det emnet.

Det var nok snakk om været for dette innlegget.

Påske. Kirkeårets største høytid er igang. Det er spennende å se hvordan den markeres her - forskjellig fra Norge. For så vidt har jeg bare feiret den oppriktig én gang i Norge. Det var på Bibelskolen i Grimstad i fjor, og det var en svært, svært sterk og minnerik feiring. Lengre tilbake visste jeg pent lite om den sanne grunnen bak feiringen, og tenkte mest på kyllinger og godteri.

Fjorårets markering: alle studentene ble delt inn i grupper. Hver gruppe skulle presentere en av merkedagene i påskeuken, fra palmesøndag til påskedag.

Her er noen fotografier fra dagen:

Palmesøndag.Backstage-bilde av eselet Larry (kodenavn Kjetil), som ble med under vandringen.

Skjærtorsdag.

Måltidet og den følgende natten ble gripende dramatisert.

Langfredag.

INRI

Påskedag.

Haleluja!

Det er mye aktivitet i menigheten min, La Trinidad, om dagen. Palmesøndag var det gudstjeneste med palmer og røkelse og vi sang alle sammen "Hosianna!" et større antall ganger.

På torsdag, fredag og lørdag kveld skal dere være undervisning, framvisning av film og prekener i krika. På søndag igjen blir det festgudstjeneste i kirka, og alle de lutherske kirkene i byen er invitert. Jeg er med i lovsangsbandet som skal spille under gudstjenesten.

Påsken på spansk kalles forresten la semana santa (den hellige uka). Det gjør det forhåpentligvis litt lettere å forstå at ikke påsken handler det granne om godterier eller harer.

Et par bilder fra søndagen i La Trinidad:

Pastor Lauro Garcia taler.

Tekstleseren.

Røkelse.

I tillegg var det på søndag norsk gudstjeneste hos Misjonsalliansen. Det var godt å synge Deg Være Ære av full hals. I tillegg ble jeg (igjen!) foreslått å være esel i et lite skuespill som skulle finne sted. Jeg begynner å bli vant til det nå, så jeg takket ja med et smil. Fredsdyret.

Og forresten er min hjemreisedato bestemt nå. Jeg har endelig fått billetter, ogkommer hjem til Norge den 23. april på ettermiddagen. Jeg gleder meg.

Despedir

2010-03-12T19:04:00.000-08:00

Despedir er spansk og betyr å ta avskjed.

I løpet av de tre siste dagene har jeg vært på flyplassen to ganger.

Begge gangene var det for å ta avskjed med noen.

For to uker siden trappet disse friske frøknene opp her i Guayaquil:

Oline og Silje Maria (venner av meg fra Bibelskolen [blog.amn]) bestemte seg plutselig for å reise over pytten en tur.

Det har vært to veldig sosiale, morsomme og opplevelsesrike uker. Vi har vært på rundtur i landet sammen (Cuenca, Cañar, Chimborazo, Baños) og fått en uke her i Guayaquil. Som den anti-turisten jeg er, var jeg nok ikke den letteste å reise på tur med. Men i løpet av disse to ukene har til og med jeg slått meg litt løs (uten å gå for mye inn på det kapittelet).

Her kommer noen fotografier for å illustrere (noe av) hva som har skjedd:

I Baños prøvde jeg til stadighet å ta fotografier med Silje Marias kamera. Hennes ansiktsuttrykk og fotografiets "gylne snitt" vitner begge om både hennes reaksjoner og fotografens ferdigheter.

Oline deler gladelig av sine blomster og av sitt gode humør.

Det ble mye kort- og terningspilling i leiligheten. På bildet:
Silje Maria lærte poker, og overgikk fort sin lærermester.

Og til slutt, det tradisjonelle dyrebildet:
(hvis dere leste bloggen min i et tidligere stadium ble denne tradisjonen faktisk respektert).

Det bød på mange møter med moder natur i løpet av besøket.

Og hvis noen av dere to leser dette:
takk for besøket og turen.
Tipp topp. Tommel opp.

For å illustrere den andre avskjeden som ble gjort, må Myrnas uten-like-imponerende tegnekunnskaper avbildes:

De globale disiplene dro på onsdag. De er her avbildet som Møll, MJ, Sigg, Vero og Sun. Makan til gjeng, altså. De har altså vært ute for Gå Ut Senteret i 4,5 måneder og er nå trygt tilbake i Norgeland. Det har vært kjempegøy å få blitt kjent med dem.

Sueño

2010-03-05T13:56:00.000-08:00

Sueño er spansk og betyr drøm.

Vi er alle mennesker, og har derfor alle en drøm vi vil nå.

Jeg ble inspirert til å skrive et innlegg etter å ha lest Karen Elise (min søster og medvolontør i Nepal) sitt blogginnlegg om det overdrevne fokuset på OL. Dette er til dels en kommentar på det hun skrev, men jeg ville skrive det som et eget innlegg.

På en måte er jeg vel inhabil når det gjelder sport på TV. Det har aldri interessert meg i noen stor grad. Hverken sommer- eller vintersport. Jeg har alltid syntes det har vært kjedelig og langtrukkent å se på. Likevel vil jeg komme med noen tanker:

Det forteller mye om oss mennesker det at allmenninteressen for sport på TV er så stor. Vi mennesker elsker suksess, til og med andres suksess. Men andres fiasko derimot, den blir sett ned på. Selv om jeg, som sagt, ikke følger så mye med fikk til og med jeg med meg hva som skjedde med David Beckham i 1998. Han gjorde én feil, men ble ikke akkurat møtt av verden med sympati.

Jeg trekker en konklusjon utifra sportsinteressen: vi elsker å se andres suksess - å leve på andres drømmer, men andres lederlag og fiasko viser vi ryggen til. Å se på sport er jo også, til en viss grad, enda en flukt fra virkeligheten.

Vi liker å se andre nå nye drømmer. Facebookstatusene (som Karen Elise skriver om) eksploderer når Northug leverer igjen. Det mange glemmer er at alle som deltar/deltok (jeg veit ikke om det er ferdig ennå) i årets OL har allerede nådd en stor drøm: de har kommet så langt at de får delta. Og det er disse drømmene vi gir mest oppmerksomhet, drømmene til personer som har fått en haug av andre drømmer oppfylt fra før av.

Disse drømmene er kortvarige. Kortvarig berømmelse, og eventuelt penger som jeg aldri vil tro gir noen større lykke i for store mengder.

Disse drømmene er eksempler på drømmer vi ser og hører folk uttrykker at de har. På grunn av media. Media. Æsj.

Det rare er å tenke på de millionene av drømmer som ikke vi får høre om på TV eller Facebook. Dette er enklere drømmer. Ofte handler de bare om å få overleve eller å få være frisk. Som idrettsstjerner (til en viss grad) er avhengig av fansen sin, trenger også disse drømmerne hjelp til realisering. Dessverre har media et jerngrep på både lommebøkene, hjertene og tankene våre, som tvinger oss til å fokusere våre lommebøker, hjerter og tanker på kortvarige drømmer.

Det finnes langvarige drømmer. Oppfylles de, kan de forandre liv. Drastisk.

Min konklusjon: velg å fokusere på andres (og egne) langvarige drømmer. Ekte drømmer.

Mitad

2010-02-23T17:18:00.000-08:00

Av og til så må jeg bare begynne å skrive noe for å komme igang. Jeg har forsøkt flere ganger å få skrevet et innlegg i bloggen, men har rett og slett ikke klart å finne en passende begynnelse. Så nå starter jeg midt i:

Mitad er forresten det spanske ordet for midt. (en mitad = midt i).

Ja, jeg befinner meg forholdsvis nærme midten. Ecuador er jo faktisk spansk for ekvator, så enkelt er det.

Å stå på egne bein for meg til å tenke: det er mange år siden jeg har stått på egne bein. De sosiale krykkene jeg fikk gjennom fire år på internatskole, med mange gode venner overalt, gjorde at jeg bare kunne svikte i egne bein og fortsatt stå oppreist. Jeg kunne bare la vennene mine bære meg, ja, til tider var det som jeg satt i en sosial rullestol. Livet i den sosiale rullestolen fremmet virkelig idyllen, bekymringsløsheten og levingen i nuet. Heldigvis satt jeg der ikke så lenge at jeg ikke klarte å reise meg opp igjen etterpå. Det har jeg fått bevist med at jeg dro hit. Det er jeg glad for.

Av og til ble jeg trillet til kirka. Ikke den egentlige kirka, men jeg tenker på livet med Jesus. Der var jeg fordi mine gode venner var der, for jeg hadde ikke kommet dit uten dem. Det ble en miljøgreie, og jeg ble med flokken. Da jeg kom ut hit til Ecuador, slo det meg: "hva er det jeg egnetlig har tatt standpunkt til selv?". Det meste jeg sa og mente om tro hadde jeg jo lært og hørt av andre. Nå hadde jeg reist meg opp fra rullestolen og kunne gå akkurat dit jeg ville selv. Beina var nok litt dvaske etter så mange år stillesittende, men det gikk da framover. Det var på tide å tenke sjæl nå, og du så lærerikt det har vært. Dog er det tøft, men det å gjøre seg mindre avhengig av venner, og mer avhengig av Gud er virkelig noe som anbefales.

Målet er å en gang tørre å sitte i Guds rullestol med bind for øya.

Español

2010-02-04T08:24:00.000-08:00

Español er spansk og betyr nettopp det; spansk.

I Guayaquil snakker de fleste spansk.

Grunnet utbredelsen av språket i nærområdet mitt, er det vanskelig å ikke bli så lite påvirket av dette spennende og stadig mer interessante talemålet.

Hvis jeg skal være helt presis, så er ikke spansk det rette ordet for språket jeg holder på å lære meg. For å skille språket fra alle de andre dialektene og språkene som snakkes i Spania og Latin-Amerika, kalles språket castellano, på norsk kastiljansk. Det finnes nemlig dialekter i Spania som ligner like mye på kastiljansk som norsk ligner på urdu. Kastiljansk er altså som er allment kjent som spansk. (I resten av dette innlegget der spansk nevnes, er det altså kastiljansk som menes).

Spansk er offisielt språk i 22 land, og snakkes av tilsammen over 380 millioner mennesker. Det er det 3. største språket i verden. Det betyr at det ikke er så dumt å lære seg det.

Hverdagen min er sydd sammen på spansk. Gangene har begynt å komme da jeg slutter å tenke på at jeg snakket et annet språk. Det er skikkelig artig. Å kunne uttrykke seg på et helt nytt språk er en spennende opplevelse. Jeg unner alle og enhver å prøve å lære seg et nytt språk. Om det så bare er dansk, så er det veldig berikende for både kreativitet, ordforråd, dialektforståelse, språkforståelse og logikk.

Jeg både ser og hører spansk rundt meg hele tiden, så kanskje kan det gå litt rundt for meg i blant. Se her for eksempel:

Litt forvirret?

Paraguas

2010-01-29T16:22:00.000-08:00

Paraguas er spansk og betyr paraply.

Av rent klimatiske grunner, har jeg nå, i Guayaquil,

sett min første paraply.

Dere som kjenner til byen vet at det plutselig kommer regn. Mye regn. Akkurat nå smeller det mot taket, da er det godt å ha et trygt hjem.

Kulturen her er noe annerledes. Jeg blir stadig bedre kjent med den. Mange rare blikk og små kommentarer er obligatorisk, grunnet min overdimensjonerte kropp (etter forholdene her), lyse hår og til tider rødlige hud. I dag gikk jeg forbi en dame som sa: "Oye! Y qué tal aya arriba?" - Sjekk han a! Hvordan går det, der oppe?. Når sånne ting skjer bare smiler jeg stort sett.

Forrige uke dro jeg og Linda til Cañar, nærmere bestemt Nar, der Ingrid (også volontør for Normisjon) og Sunniva, Sigrid, Veronica, Myrna og Miriam (
de er ute for Gå-Ut-Senteret)
bor . De driver og setter sprøyter, loser spedbarn, og lærer indianerbarn å snakke engelsk. Det var svært hyggelig å få besøke dem. De bor i en hytte eller et hus. Ingen er helt sikre. De har sjelden vann, men det luker likevel ganske ok i huset deres.

Tur til ruinene av Ingapirca.

Jeg liker ikke hoppebilder, men later som.
God (?!) etterligning av llamaene, som er overalt i landet
(se tidligere innlegg)

Og til slutt vil jeg oppsummere min tilværelse her i Ecuador med enda et fotografi:

Jeg har knyttet bånd her.
Og sånn jeg ser på det: bånd som ikke så lett vil briste (se bildet).

Dibujo

2010-01-20T18:28:00.000-08:00

Dibujo (uttales dibohå) er spansk og betyr tegning.

Her er en selvgjort tegning som godt beskriver min nåværende situasjon:

Tilleggsinformasjon: et bilde forteller aldri hele sannheten. Jeg er ikke sint (som figuren på bildet), bare veldig, veldig trøtt.

Altså:

any resemblance is purely coincidental

Hogar

2010-01-18T14:17:00.000-08:00

Hogar er spansk og betyr hjem.

Jeg er trygt framme etter reisen fra et hjem til et annet.

Fra Siljan...

...til Guayaquil

Jepp.

Andre etappe er herved startet (av volontørtjenesten).

Regresar

2010-01-12T13:25:00.000-08:00

Regresar er spansk og betyr å vende tilbake til et sted.

Etter en månedslang Norgesferie,
er jeg nå stadig klarere for å vende tilbake til Ecuador.

Plutselig ringte mamma. 1. desember var det vel. Hun gav meg den beste åpningen på adventskalenderen jeg kunne fått.

"Kjetil, vil du hjem til jul?"

Svaret jeg gav henne, og følgene av det, skal jeg nå forsøke å forklare ved bruk av fotografier.

Gjensyn med gamle venner

Baking
Kjetilland Cookies gjorde sin nydebut
(les: det norske versjonen av det unødvendige, engelske ordet 'comeback')

Rommet mitt.
Det er som før, det er som det skal være.

Peisen blir jeg stadig gladere i.

Klementiner

Med medfølgende forvirring om hvordan de skal fortæres.

Mammas grovbrød.
Balsam for smaksløkene
(ikke at jeg egentlig har smakt balsam)

Grøt.
Aldri har den smakt bedre

Norsk kapitalisme.
Latterlig...

Vinter
Siljan - et vakkert stykke av Guds skaperverk.
Takk!

Familien Austad.

Sist men ikke minst, et bilde av gjengen jeg er svært takknemlig for å få feire jula sammen med.

Jeg er skikkelig glade i dem.

Denne ferien har vært utrolig innholdsrik. Jeg har truffet mange gode venner, og fått opplevd Norge på nytt. Tross kultursjokket jeg fikk da jeg kom hjem, er det nå et passe ålreit land vi lever i.

Hermandad

2009-12-14T17:47:00.000-08:00

Innleggets navn forklares mot slutten.

Jeg fikk meg akkurat kamera. Det er ganske kjekt å ha.
I den anledning vil jeg gi et lite innblikk i min hverdag her til lands - gjennom fotografier.

Det er snart jul. Da gjøres mye for å fremkalle julestemning.

Mango. Sesongen er virkelig i gang. Det er virkelig gøy å dra på mangojakt med nabo Tonio. Treet står rett utafor døra, men det er nå fortsatt en jakt. Hyppighet: hakket over en gang i blant.

Norge. Det er flere av oss. Det siste som skjedde var at en gjeng på 11 elever fra Bibelskolen trappa opp i Guayaquil, med inspektør Marit Berling i spissen. Det var en sann fryd å se Marit igjen og møte bibelskoleelevene.

Mario. Jeg er ganske så masse sammen med ham. Han har lært meg mange ting, blant annet hvordan man snakker "Guayaco", som er ungdomsspråket her i byen, og en haug av andre ting. Han er vis. En god venn.

Mat. Den lages lettvint og sjelden. Restaurantene er forholdsvis billige.

Luft. Den er tung og varm her. Kunstig luft er nødvendig. Den byr på avkjølende glede som snufsete besvær.

Gitar. Denne svarte gitaren låter litt tamt, men det stopper ikke spillegleden. Den brukes mye.

Kontoretpulten. Her tilbringes óg mye tid.

Hermandad er spansk og betyr brorskap.
I kirkene her i landet fremmes brorskapet.

Medlemmene kaller hverandre alltid "hermanos" - brødre og søstre. Det er en fin ting å gjøre, syntes jeg. Hvorfor gjør ikke vi det oftere i kirkene i Norge? Vi er da barn av samme far.

Ecuador er et spennende land. Guayaquil er en desto mer spennende by. Hverdagen er virkelig noe annerledes her enn den har vært før. Virkelig.

Jeg er spent på fortsettelsen...

Veintiuno

2009-11-30T13:02:00.000-08:00

Dette innlegget er dedikert til Kristian "Kizza" Alfsvåg.

POWER!

Veintiuno er spansk og betyr tjueen.
Vi kjenner vel alle den kjente, kjære, og svært
lite energikrevende ballsporten tjueen.

(Andre navn: Hoops / Tjueett / Kast ballen i kurven ...)

Det har ikke vært det samme tilbudet av fritidsaktiviteter her til lands/bys. Før i tiden var en av mine høyst foretrukne aktiviteter (i tillegg til gitarspilling og rolige turer i skog og mark) nemlig dette: hoops. Ballen skulle kastes. Den skulle treffe kurven. Traff den, var det poeng å sanke.

Plutselig, etter å ha bodd nesten tre måneder i denne byen (og følt et sterkt savn til utvalgte fritidsaktiviteter, blant annet hoops), bemerket Ingrid (volontør i Cañar) for meg en dag hun var på besøk:
"Oi! Så heldige dere er, som har basketballbane i hagen"
Kjetil: "Ja, hehe. Ja...HVA?!!"

...min blindhet var et faktum:

Bildet ovenfor er hentet fra patioen (forgården/"hagen") rett utafor huset vårt. Døren som sees øverst i høyre hjørne er en dør jeg går ut av opptil flere ganger hver dag. Jeg har antageligvis bare sett fotballmålene og tenkt "Fotball? Æsj. Nei!" og latt min misnøye over sparkesporten gjøre meg blind.

I alle fall. Vi tenkte raskt: en basketball måtte kjøpes inn. Linda tok kjapt initiativet:

Ballen "BALLER"

Jeg var beinklar for første omgang. Nabo Tonio ble gira da han så basketballen, og han foreslo:
"Podemos jugar veintiuno!" (Vi kan spillle hoops!)

Min reaksjon var overveldende.
Plutselig var vi i gang. Før ballen hadde sprettet én gang, så jeg for første gang mørke i min idylliske tunnel:
Ecuador-veintiuno er ikke som i Norge!

Ingenting her er som i Norge, jeg burde forutsett dette. Den første halvtimen av omgangen ble brukt til ellevill frustrasjon fra min side, i et desperat forsøk på å forstå de kultursjokkerende reglene. Det handlet om to kast hver, ny sjanse hvis du "åpner", 15-regelen, 13-regelen, antall sprett fra A-B...
OG DE KAN IKKE STEIN-SAKS-PAPIR HER!

Jeg har imidlertid lært meg "par- eller oddetall" som er en lignende variant.

Etter mye forvirrelse, desperasjon, utålmodighet og mange andre ord med kraft, var vi godt i gang. Linda, Tonio, Yesenia (datteren til Esmaralda - Tonios kone) og meg. Og det ble gøy etterhvert. Kjempegøy.

Og ellers? Det er snart desember. Det kom akkurat fem frøkner fra Gå Ut Senteret, som skal bo her i huset noen uker. Mine blogginnlegg blir sjeldnere og sjeldnere, men dette kan oppfattes svært positivt!

Gå med Gud!

Divertido

2009-11-16T09:21:00.000-08:00

Divertido er spansk og betyr gøyalt.

Jeg har nå bodd en periode i vertsfamilie.
Hovedstikkordet for tiden der:
gøyalt!

Hils på familien Tripul:

Eduardo
Smilende far. Bestefar. Et rivende engasjement.
Fascinasjoner: Bibelen, teologi, rivende diskusjoner (om vær, vind eller livets store spørsmål), ordspill og vitser og elgjakt (sistnevnte fascinasjon ble lagt til mens jeg bodde der, etter han spurte meg hva slags kjøtt jeg liker best å spise).

Sitat (måpende, med et dyreleksikon i hånda): "Skyter dere dem? OG SPISER DEM? De er jo gigantiske. Flere hundre kilo. FLERE HUNDRE!!"

Mariana
Mamma. Bestemor. Ertete og fnisende. En fantastisk kokk. Glad!
Fascinasjoner: engelske gloser som "good morning" og "hello" (ofte sagt til en morratryne-Kjetil som ser ut som om han har sovet i tre dager i strekk - etterfulgt av smilingen og fnisingen hennes), gåing på fortauet når jeg går på veien (for å utjevne høydeforskjellen).

Sitat: "Stakkars guttunge! Nå skal du få i deg litt mat, så du ikke sulter ut og rømmer hjemmefra! (sagt i en ironisk, trøstende tone, etterfulgt av fniselatter). Hun er morsom.

Mario
Yngstemann. Kamerat. Romkamerat. Gitarkamerat. God kamerat.
Fascinasjoner: norske (og meget nyttige!) gloser som "hva skjera, baghera?", "mer enn deg!", "heftig!" osv..., gitarspilling, Bibelen, diskusjoner, masse humor, galskap og moro.

Sitat (gående sammen på gata, og en liten ecuadorianergutt går forbi): "Kjetil! Der er jo sønnen din! Hola papa!" (han tuller ofte med at jeg kommer til å gifte meg med en ecuadorianer og få mange, mange "melkesjokoladebarn").

Ivan

El payaso (klovnen) (tilnavn han har valgt selv). Moromann. Sprøe påfunn og utsagn.
Fascinasjoner: å lære nye ting, Norges geografi, å late mat og le.

Sitat (til meg når han kommer inn i huset): "Hola, gatito" (gatito=kattunge, han kaller meg dette fordi kattungen i huset også er kritthvit med blå øyne. Han sier han ikke kan se forskjell på den og meg).

I tillegg har to av (de voksne) barna i huset flyttet ut, men de er innom huset nesten hver dag (med småbarn). Dette resulterer i en skikkelig stemning i huset.

Borrego (lammet) er husets maskot og kjæledegge. Den er også glad i sko.

Og til slutt: den midlertidige "guttungen" som akkurat har flyttet hjemmefra:

Her: i senga. Akkurat stor nok!
De kaller meg "el más chiquito de la casa" - minstemann.

En gøyal tid. Veldig gøyal. Det og så vært en lærerik tid. Spanskkunnskapene har gått veldig framover, siden jeg måtte snakket dette språket dag ut og dag inn.

Nå bor jeg igjen på Centro Luterano - Normisjons gjestehus. Her skal jeg bo resten av oppholdet. Nå om dagen holder jeg på å installere meg, prøve å lage egen mat, komme inn i rytmer og tilbringe så mye tid jeg kan i menighetene.

Ting går bra.

Corazon

2009-10-30T19:50:00.000-07:00

Corazon er spansk og betyr hjerte.
(fakta)
Like viktig som dette organet er for kroppen vår
er ordet hjerte i det spanske språket.
(egen påstand)

Hvorfor?

(basert på egne inntrykk)

Ecuadorianerne (egentlig søramerikanere spesielt, og muligens hele den spansktalende verden) er veldig opptatt av amor - kjærlighet. Og hvorfor er hjertet symbolet på kjærlighet? Hjertet er forholdsvis vesentlig for at kroppen skal holdes i gang. Hjertet blir av mange sett på det mest verdifulle et menneske har, "mi inste grind" som Halldis Moren Vesaas kaller det. Jeg vil tro at det er akkurat derfor:
Kjærlighet er det mest verdifulle et menneske har.

Personlig vil jeg nok si at Gud er det mest verdifulle jeg har, men Gud er sannelig kjærlighet han også (1. Joh, 4:8b).

Konklusjon: Hjerte = kjærlighet

Tilbake til der jeg startet: kulturen her er virkelig gjennomsyret at kjærlighet. For eksempel i musikken. Som det er vanskelig å finne en Børud-låt uten en modulering og en plussakkord, er det nærmest umulig å finne en sang her som ikke inneholder ordene corazon og/eller amor. Dette gjelder all slags musikk. Folkemusikk, populærmusikk, rock, samler, nyere kristne sanger - corazon, corazon, corazon.

Når sant skal sies, er de så opptatte av kjærlighet og følelser, at det i det spanske språk finnes en egen grammatisk form for å uttrykke følelser. Den heter konjunktiv, og er ingen utenlendings venn. (Formen finnes fortsatt på norsk, men er utdøende. Eks: den kjente salmen "Deg Være Ære" - et ønske, en følelse - konjunktiv.)

Ungdommene i menigheten her snakker også mye om kjærlighet. Støtt og stadig. Det er noe å venne seg til, alt dette kjærlighetspreiket.

Men jeg skal nok klare å holde ut.

Og angående oppholdet: Ting går bra. Spansken går stadig bedre. Jeg har ledet min første undervisningskveld i Prosjekt Nehemja, og skal undervise selv for første gang om bare to uker, det blir spennende. Er på ferie hjemme hos Ølstørn i Cuenca nå, det er herlig, vi skal på musikkfestival i Cañar i morgen.

Jeg trives.

Inicio

2009-10-22T19:46:00.000-07:00

Inicio er spansk og betyr begynnelse.

Skoleåret i Proyecto Nehemias har akkurat begynt,

Det er 12 studenter i årets kull. Her med barn, ansatte, stipendiater og volontører.

For en videobasert innføring i hva Proyecto Nehemias går ut på, klikk her - og finn knappen "Ledertrening i Ecuador (Video)" under menyen Matriell på høyre side.

Prosjektet er altså en ettårig bibelskole, med undervisning to kvelder i uka. Alderen på årets studenter strekker seg helt fra 15- ...voksen alder. De kommer fra tre forskjellige menigheter; Arca de Noé og La Trinidad i Guayaquil, og Jesus Es El Señor i Daule. Undervisningen skjer på Centro Luterano, der jeg bodde før, og skal bo etter tiden i vertsfamilien.

Tre undervisningskvelder har allerede funnet sted, og året er godt igang. Jeg har vært med alle kveldene, og har lært mye nytt. Selv om jeg ikke skjønner riktig alt, er dette svært verdifull undervisning. Siden jeg må lytte til hvert ord for å forstå, og virkelig konsentrere meg, blir budskapet (det jeg skjønner av det) forsterket. Mario og jeg har spilt gitar til lovsangen under møtene. Alle synger, selv om de (i norske øyne) ikke kan synge. Det er deilig å lovsynge og slippe å tenke på hvordan det høres ut (som det ofte er i Norge), det står jo ikke på gjerninger uansett.

En vanlig undervisningskveld:

19.00 - Studentene ankommer lokalet (19.00 kan være så mangt, grunnet den kulturelt begrunnede "tiempo ecuatoriano" - altså den ecuadorianske tiden). Servering av forfriskninger.
19.15 - 20.30 - Før undervisningen er det bønn og lovsang - og ofte en lek. En undervisningstime varer ca. 45 min.
20.45 - 21.30 - Andre undervisningstime.

Innimellom undervisningen er det rom for mer bønn, lovsang og lek. Under pausene, lekene og lovsangen er lydnivået høyt og atmosfæren god. Allerede første undervisningskveld var det slik. Folk blir fort kjent.

Undervisningsemner:

Lederskap. Ledelse av cellegrupper. Mye av undervisningen er inspirert av historien om Nehemja i Bibelen.
F.eks: "Hvordan være en leder?", "Bønnens viktighet for en leder"
Seminarer om teologiske emner
F. eks: om "Guds nåde" eller "Hva lærer Bibelen om mennesket?"
Gjennomgang og undervisning utifra boka "Målrettet Liv" av Rick Warren

De som underviser er tidligere studenter, som nå er stipendiater og ansatte i IBLE. Jeg skal også undervise etterhvert (første gang midt i november).

Og med meg? Det står bra til med meg. Jeg har bodd én uke i vertsfamilie nå, og ting får fremover som aldri før - særlig med språket. Det eneste er at det er ganske slitsomt å snakke spansk hele dagen, og hele tiden. Alle i familien jeg bor i elsker å prate. Jeg skal skrive mer om livet i familien en annen gang.

Jeg har det ganske så bra jeg.

Og angående det obligatoriske faunabildet, må jeg ty til et svært uklart bilde jeg tok akkurat. Det var et slående motiv, men mangel på tid og lys (bildet er tatt kjørende) gjorde det vanskelig å få det klart.

På bildet: fugler. Mange fugler. Bildet er elendig, men det skal gå an å se at strømledningene ikke er like tynne som de pleier å være.

(Klikk på bildet for større versjon)

Dormir

2009-10-12T20:57:00.000-07:00

Dormir er spansk og betyr å sove.
Jeg har sovet svært lite de siste dagene.

For de mer interesserte:

cansado - trøtt

sueño - drøm

estoy cansado - jeg er trøtt

tengo sueño ( jeg har drøm) - jeg er trøtt

Hvorfor?

I går kveld kom jeg tilbake etter min første ungdomsleir her i Ecuador. Flere lutherske kirker var samlet en helg i idylliske Santa Domingo (Hellig Søndag). Det var en svært spennende opplevelse. Mye minnet om en tilsvarende leir i Norge, men visse forskjeller var tydeligere enn andre.

Som dette innleggets tittel og ingress tilsier ble det svært lite søvn i løpet av leiren.

Jeg og Linda har skrevet en artikkel om ungdomsleiren, som er lagt ut på Normisjons nettsider. Den kan du lese her

Bildeserie fra helga

Ungdomsleir i Santa Domingo

Det er rart å være på leir når alt foregår på et fremmed (men heldigvis stadig mer kjent) språk. Som kjent er det mye latter og moro på leir, men det var ikke alltid like lett å forstå morsomhetene. Heldigvis skjønte jeg som regel hva de lo av når de lo av meg. Jeg sov på et rom med 11 andre gutter. Litt av en gjeng. De var alt fra 15-30 år, men alle var like bråkete ved leggetid (til en forvirret utlendings frustrasjon).

Jeg opplevde mye nytt gjennom å bo med denne guttegjengen. Blant annet følelsen av å våkne kl. 06.00 ved at du får en sko midt i fleisen. Forfriskende.

Ja, her i Norge anvender vi stort sett sko med føttene, men i Ecuador derimot, er skokasting en populær sport. Selv om jeg gjorde mitt beste i å ikke delta, var dette uunngåelig (dette fenomenet kalles sivil skade). Aktiviteten ble praktisert både i sene nattetimer og grytidlige morgentimer.

I morgen flytter jeg inn i vertsfamilie. Det gleder jeg meg til.

Og sist, men ikke minst: et koselig innslag fra Ecuadors rike fauna:

Jeg fascineres over hunders evne til å leve i nuet.

(Mens jeg tok bilder av bikkjene hadde visst en ecuadorianer spurt Linda. "Finnes det ikke hunder i Norge?")

Camino

2009-09-30T19:44:00.000-07:00

Camino er spansk og betyr vei.

Vi tilbringer en del tid her i byen på veien.

For de mer intresserte:

carretera - motorvei

vía kan også bety vei

carril - veibane

Foruten språkskolen, som jeg stort sett tar taxi fram og tilbake til, har jeg fått ganske mange turer i slike biler:

Store, fine, biler med firehjulstrekk, med følgende inskribert på sin side:

Det blir mye kjøring hit og dit. Trafikken i Guayaquil er forholdsvis ulik den i Norge.
Et eksempel: Mens man i Norge visstnok kan få bot for å bruke lydhornet, "tuta", unødvendig, er det en helt annet kultur for det her. Hvis noen "setter seg på tuta" her, prøver de å si "unna vei, her kommer jeg!", "slutt å kjøre så sakte!", "følg med!", og for de som bruker det hyppigere: "jeg er hissig!". Terskelen er i alle fall svært lav for å bruke lydhornet her i byen.

En annen ting som har fascinert meg, er navnene eierne gir til sine bygninger og kjøretøy. Navnene på ting her, i et katolsk land, er mye mer vendt mot kristendommen. Det er for eksempel ikke så uvanlig at en bil med høy spoiler, flammemønster og leopardseter har et bibelvers skrevet inn, med stor skrift, i bakruta. Med norske øyne ganske spesielt, men her er det helt normalt.

Jeg kan tenke meg at mange, litt spesielle, samtaler må oppstå på grunn av disse navnene...

Tenkt eksempel (med navn fra virkeligheten):
"Jeg kom alt for seint på jobb i dag. Det var lang kø for å komme inn i Guds rike i dag (en buss). I tillegg ble vi liggende bak Jesusbarnet (en lastebil) på veien. Etter å ha vinket adjø til ungene i Engelens drømmer (en barnehage), måtte jeg innom Guds vilje (et spisested) en tur, før jeg ringte til Kong David (en drosje) for å komme meg helt fram. Rundt neste kvartal var Jesus er Veien (en pick-up-truck), gått av veien. Sjåføren var blitt sendt rett til Sinaifjellet (et sykehus), og bilen hans til Herren er min Hyrde (et verksted). Jeg måtte da ty til 100 ganger mer Konge enn David (en sykkeldrosje), som ble en forholdsvis ubehagelig tur. Og til slutt, etter mye om og men, kom jeg endelig fram til Paradis (et pølse- og fiske-utsalg).

Store kontraster fra "Lasses Bistro", "Telemark Sentralsykehus", og ... jeg vet ikke om busser og drosjer i Norge har skikkelige navn.

Og til slutt, tradisjonen tro, skulle det vært et bilde fra dyreriket. Grunnet manglende kreativitet og få muligheter, ble resultatet svært skuffende:

Fryktinngytende?

Cambio

2009-09-24T20:26:00.000-07:00

Cambio er spansk og betyr endring.

En massiv klima(og kultur-)endring er akkurat gjennomlevd,
fram og tilbake igjen.

Jeg er nå trygt tilbake i kystbyen Guayaquil (min hjemby) etter en drøy i uke i fjellene. Hensikten med turen var å møte misjonærene som jobber der og se noe av arbeidet som blir gjort. Mitt arbeid skal først og fremst være her i Guayaquil, men det var likevel interessant å observere. Fjellområdene er adskillig kjøligere enn på kysten. Her blir det aldri skikkelig kaldt, ikke engang på natta. I fjellene blir det forholdsvis kaldt med en gang man ikke er i sollys, som f.eks. inne eller på kveldstid. Ullundertøy kom til nytte.

Reiseruten

I løpet av turen fikk vi sett / opplevd:

En busstur fra 0 m.o.h til 2500 moh. (Cuenca) via passet i Cajas, som ligger på ca 4000 moh.
Et hyggelig møte, og mye tid tilbrakt sammen, med normisjonmisjonærene Atle og Rannveig Ølstørn.
Besøk til fjellandsbyen Suchilcon, der Ølstørn hadde bibelundervisning.
Byturer i Cuenca og gåtur i Cajas nasjonalpark (som ligger like ved).
Ungdomsmøte og gudstjeneste i Cañar.

Mange av innbyggerne i Suchilcon snakker både spansk og quichua (det lokale indianerspråket), men ikke alle. Tanken er at de som fulgte undervisninga, kan lære videre til andre på quichua. Møtet med kirken der var spesielt. Selv om kirken vi besøkte er luthersk, er det ganske store forskjeller på grunn av kultur. Bruk av stemme, smil, ansiktsuttrykk og instrumenter er en helt annen. En ting var i alle fall tydelig:
de tilba Gud med glede.

Denne gangen skal jeg la bilder fortelle, så her kommer en liten bildeserie fra turen:

Tur til fjellene

Aprender

2009-09-16T09:40:00.000-07:00

Aprender er spansk og betyr å lære
De siste dagene har stort sett gått med til to ting:

Observere og lære.

Jeg er fullt igang med språkopplæring, og trives veldig godt i timene. Alle volontører får sin egen lærer, så det gjør det veldig enkelt å lære. Muligheten til å få hjelp til akkurat det jeg lurer på akkurat når jeg vil, er et privilegium. Språkskolen ligger på Misjonsalliansens gjestehus, Casa Alianza, så jeg har dermed truffet på ganske mange andre norske (volontører og misjonærer for Misjonsalliansen).

Linda, med frustrasjonsblandet engasjement for spanskleksene

På mandag kveld flyttet vi inn på Centro Luterano. Her skal vi bo resten av oppholdet (med unntak av en måned i vertsfamilie etterhvert). Forholdene her er helt ok, og jeg føler meg hjemme allerede.

På plass

Vi har også hatt et nytt besøk til Paraiso del Flor, i kirken Arca de Noe (Noahs Ark). Menighetsarbeidet jeg skal delta i her, skal hovedsaklig være i to forskjellige kirker, Arca de Noe og La Trinidad (Treenigheten), som ligger i nabohuset til der vi bor.

Etter besøket i Arca de Noe, ble vi med hjem til en av medlemmene i menigheten, Vincente, og familien hans. Vincente har vært student ved IBLE for to kull siden, og var også stipendiat i fjorårskullet. Vi ble hjertelig tatt imot. Vincente jobber med kjøp og salg av kioskvarer, og jeg fikk et grundig kurs i hvordan man skal pakke om og dandere snop for å få tjene mest mulig:

På bildet: Læremesteren og en litt motløs elev

Men etter en stund:

Har eleven overgått sin læremester i hastighet så vel som eleganse
(eller er dette bildet rett og slett iscenesatt?)

Vi fikk også kjempegod middag servert, laget av kona til Vincente. Og apropos maten her, den er skikkelig god. En av mine største bekymringsmomenter for å flytte til et nytt, og forholdsvis fremmed, land, var nettopp dette med maten. Jeg ser nå, tydelig, at det absolutt ingen grunn til bekymring.

Og til slutt, i likhet med et tidligere blogginnlegg, enda et innblikk i Ecuadors lokale fauna:

Llama?

(Bildet er fra den lokale dyreparken)

Joven

2009-09-12T08:56:00.000-07:00

Joven er spansk og betyr ung.
Jeg har hatt mitt første møte med barne- og ungdomsarbeidet her.

For de mer intresserte:
jovenes = ungdommer
niños = barn

Vi har akkurat vært med på vår første cellegruppesamling:

Denne cellegruppa er ganske stor. Lederen er Loisana (øverst til høyre i rosa overdel). Hun har vært student på IBLE før, og så stipendiat. Ungdommene her er mellom 15-21 år, og de var virkelig en livlig gjeng. Lett å få kontakt selv om vi ikke forstår hverandre helt og fullt enda.

Dagen etterpå (fredag) dro vi til kirken Jesus Es El Señor (Jesus er Herren). Denne kirken ligger i Daule, som er en time å kjøre fra Ecuador. Veldig mange i Daule jobber som risbønder. I tillegg til de mye omtalte bananene, er også ris en av Ecuadors store eksportvarer.

Før vårt besøk i denne kiren, var vi hjemme hos Vanessa - rektoren på IBLE. Der ble vi hjertelig tatt imot. Jeg så med en gang at det var flere i huset. I løpet av dagen var begge søstrene og deres barn, svogeren, vennner og moren til Vanessa innom. Huset var fullt. Noen av disse bor med henne fast og noen mindre fast (men er innom nesten hver dag).

Gjestfriheten var stor.

I kirken denne dagen var det barnearbeid som stod på agendaen. Selv skal jeg ikke være så mye i Daule, Linda skal være mest her i barnearbeidet. Dette minnet svært mye om en norsk (dog litt utvidet) søndagsskole. Det var undervisning med rom for mye musikalitet, kreativitet og hyperaktivitet (den sistnevnte var stort sett skilt fra de to førstnevnte).

Da vi kom dit spurte Ole Andreas en gjeng med jenter (på rundt 6-10 år), hva favorittbibelverset deres var. De svarte med en gang, i kor:

"Dejen que los niños vengan a mí, y no se lo impidan, porque el reino de Dios es de quienes son como ellos."
(La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.)

Etter leker, bibelundervisning, snakk, sang, mer snakk og litt mer sang var det tid for mer lek og moro. En av barna fant fram en plastball. Jeg er jo ingen sportsentusiast, men denne varianten kunne til og med jeg være med på:
"Fútbol - sin reglas" ropte et av barna ut. Dette likte jeg. Alle var med. Jentene mot guttene. Fotball. Ingen regler. Spilles til ballen er flat.

Gleden var stor

Jeg får nye, verdifulle, inntrykk hver dag. Linda og jeg bor fortsatt hos familien Gjerull. På mandag skal vi flytte inn på IBLE, der vi skal bo resten av året (foruten en måned i vertsfamilie).
Angående temperaturen her, er den ganske moderat. Jeg holder ut. Heten blir visstnok mye sterkere etterhvert. Rundt desember-januar blir den hissigst. Når den kommer er jeg vel (forhåpentligvis) klar.

¡Hasta pronto! (Vi sees snart) (Digitalt)

Primero

2009-09-10T10:53:00.000-07:00

Primero er spansk og betyr første.
Jeg har akkurat hatt min første dag, boende i et annet land.

Flyreisen gikk utmerket. De elleve timene i London fløy avgårde like kvikt som Boing-fuglene suste over taket. Jeg fant flere, svært komfortable, sofaer, og fikk et flertall av timer god søvn. Bagasjen min ble sendt helt fra Oslo til Guayaquil, så jeg slapp å drasse på den. Flotte greier.

Da jeg kom relativt trøtt og sliten fram til en relativt fin og liten flyplass i Guayaquil, ble jeg møtt med velkomstsmil og norske flagg. Vi dro rett til hjemmet deres der Linda og jeg skal bo de første dagene.

Ole Andreas og Aslaug Irene - misjonærer for Normisjon i Guayaquil.

Linda - medvolontør med en positiv instilling.

Etter en god første natts søvn, gikk første dagen med til...

Felles frokost her i huset. God tid.
Samtale og gjennomgang av datoplan for høsten. Det ser ut som jeg har veldig mye spennende foran meg.
Tur rundt i byen.
Kjøpesenter.
Tur i parken.
Besøk til IBLE (der Linda og jeg skal flytte inn etterhvert). Der møtte vi Antonio, hans familie og noen venner av dem. Et veldig trivelig gjensyn og førstesyn (eller hva det nå enn heter når man møter nye...)

Møtet med den lokale befolkningen og faunaen har hittil gått bra. På tur i parken møtte vi blant annet denne luringen, som deler min facsinasjon (tidligere omblogget) over Ecuadors mest eksporterte frukt:

I dag skal vi begynne på språkskole her, Nexus. Det blir spennende. Skoleåret på IBLE starter ikke før i midten av oktober, så det er god tid til språklige og andre forberedelser.

Flere oppdateringer kommer. Følg med!

Bien

2009-09-09T06:57:00.001-07:00

Bien er spansk og betyr bra.

Alt går bra med meg.

Tommel opp. Flyturen gikk greit. Veldig god velkomst i Guayaquil av misjonær Aslaug Irene og medvolontør Linda.

En mer utfyllende oppdatering kommer senere.

Viaje

2009-09-06T04:18:00.000-07:00

Viaje er spansk og betyr reise.
I morgen legger jeg ut på en forholdsvis lang reise:

Klikk på bildet for å forstørre

Listo

2009-08-30T14:57:00.000-07:00

Listo er spansk og betyr klar.

Jeg føler meg klar.

På fredag kom jeg tilbake fra Gå Ut Senteret. Vi var sju volontører som var på kurs der. En veldig god gjeng:

Fra venstre: Ingjerd, Linda, Ingrid, Karen Elise, Janne, Kjetil, Stian.
Foto: Sunniva Vikan

Når det er så få dager igjen til avreise, forbereder jeg meg på flere måter.

En av måtene er å spise bananer.

Ja, mange av Doles bananer kommer fra Ecuador. Bananer er en av Ecuadors største eksportvarer. Listen til høyre er over verdens fem mest bananeksporterende land (tallene er i antall millioner metriske tonn i 2007). Tenk på det neste gang du kjøper bananer i butikken.

Kjøp Ecuador-bananer!

Bananene har jo intet direkte med mitt arbeid på IBLE å gjøre, så det hadde vært en fordel om bananene så slik ut:

Dette er nok litt mye å be Dole om å endre, men det er jo lov å håpe...